iPhone-apps: Mine favoritter (1)

Første post i en serie på ukjent antall. I dag skal det handle om:

RunKeeper

Dette er et flott lite program, som inspirerer meg til å gå ut av huset. Jeg bruker gratis versjonen av programmet, og det funker helt fint til min bruk.

Hva er RunKeeper: Det er et program som egentlig er ment for folk som jogger. Som kjent er jeg nærmest en motstander av jogging, men jeg er veldig glad i å gå turer og RK funker like godt til det.

Når jeg går ut av huset skrur jeg på RK. Da starter GPSen og den måler både hvor fort jeg går, hvor langt jeg går, gjennomsnittsfart, og meter per minutt. og trykker man på en knapp, ja da har den sannelig merket av på et kart hvor du har gått også.

Og det liker jeg. Da får jeg lyst til å gå meg en tur, bare for å kunne se på kartet etterpå hvor jeg har gått… Vel… Små barn og gleder…

Her er et eksempel: Jeg lurte med meg mannen i huset ut på tur i dag. Etter å ha sitti på ræva på jobb hele uka trengte jeg nemlig litt lufting… Da satte jeg i gang min RK og fikk alt jeg trengte å vite for å sette opp statistikk etterpå… Hvis jeg hadde vært en sånn person som fører den slags statistikk vel og merke…

Nok tull fra min side: Bilder sier mer enn tusen ord.

Her oppsummeres alle tallene mann trenger. Hvor lang turen har vært både i minutter og kilometer, samt gjennomsnittsfart og minutter per kilometer.

Her gikk jeg på tur i dag.

 

Her ser man kartet over området, med oppmerking av tur-ruta. Flott, eller hva? Jeg er iallefall overbevist.

Elgen, skogens konge

I dag har jeg gått gjennom søkeordene som folk bruker for å komme til bloggen min, og av en eller anna grunn er det desidert valigste «elg».

Tror ikke egnetlig at jeg har skrevet så voldsomt mye om elg her, men det skal det bil en forandring på nå. Til alle mine elg-søkende-lesere: Vær så god!

(Som jeg ville skrevet på jobb, saken fortsetter under bildet)

Når skal jeg lære bort alt jeg vet om elgen.

Dette er en elg: Stort dyr som lever i skogen. Blir ofte kalt «skogens konge». Elgen er et hjortedyr og er det største landpattedyret i Norge. Den veier ofte mellom 300 og 500 kilo. Mer leksikalsk informasjon om elgen finner du her.

Elgjakt: Elg er et populært dyr å skyte på. Elgjakta begynner en gang i begynnelsen

Pass på å sikte godt!

av oktober og varer utover høsten. Den er slutt når kvotene er skutt. Jeg fant denne siden som handler om elgjakt – tror den kan gi svar på det meste i den anledning. Hvis du er en del av et jaktlag, MÅ dere ha med en elghund (ikke nødvendigvis en Elghund, men i alle fall en som kan å søke etter ellgen). Dersom du skulle komme til å sende avgårde et skadeskudd, er du plikta til å oppsøke elgen og drepe den.

Elgens død: Jeg har aldri gått tur i skogen og kommet over en elg som had dødd av naturlige årsaker, men jeg utelukker ikke at de finnes. Det jeg derimot har sett flere ganger er elg som har blitt påkjørt. Både av biler og tog. Dersom en bil kjører på en elg kan det gå veldig galt, både med elgen, bilen og føreren. Dette skjer dessverre alt for ofte.

Selv har jeg aldri kjørt på noen elg, men flere av dem har plutselig hoppet ut i vegen foran meg. Far fikk hodet til en elg inn gjennom sideruta bak på bilen sin en gang. Bortsett fra en bulk på bilen og litt knust glass gikk det bra med alle de involverte, det vil si far og elgen.

Vær oppmerksom!

Dersom du kjører på en elg, og tror den kan ha blitt skadet, er det viktig at du ringer til viltnemnda i din kommune. Det er jo ikke sikkert du har lagra det nummeret på mobilen, men da er det greit å ringe politiet – så kan de gi beskjeden videre. Dette er veldig viktig for å unngå at skadde dyr skal lide unødvendig. Det er ikke straffbart å kjøre på vilt.

En gang hadde jeg en sommerjobb sammen med en som hadde jobbet flere år i viltnemnda. Han hadde rykka ut på mange påkjørsler og kunne fortelle både det ene og det andre. Elger er veldig seige dyr. De kan holde ut så utrolig mye. En gang hadde min medarbeider måttet gå flere kilometer inn i skogen etter en elg som hadde brekt begge bakbeina. Den hadde slept seg fram etter forbeina og hadde det jo tydelig vondt.

Elg om vinteren: Elger lever jo i skogen, men av og til blir det lite mat å finne der den bor. Derfor oppsøker den gjerne hager, og gjerne dem som har frukttrær. Hjemme hos meg er det ofte elg om vinteren. Det er ikke sjeldent å se fire elger stå og beite på epletrærne.

Dette er jo selvfølgelig skummelt. Elg som ikke er i skogen er det mye lettere å kjøre på. Hvis det er fullmåne er det spesiellt skummelt, for da er elgen i størst aktivitet.

Er elgen farlig? Ja og nei. I utgangspunktet er ikke elgen farlig, men du skal ikke gå bort for å klappe den. Særlig elgkuer med kalver skal du holde deg unna, de har et skarpt beskyttelses instinkt.

Elg i kunst: Elg i solnedgang er et tradisjonelt norsk kunstmotiv. Det er et diskutert tema hvorvidt dette er pent eller ei.

(Saken fortsetter under bildet)

Å rope på elgen: Dette er en omskriving av «å spy». Ofte brukt i sammenheng med fyllesjuke.

Her kan du finne ut mer om elg:

Elg.no

Direktoraret for naturforvaltning

Håper dette var oppklarende, og at du som søker ett elg har fått vite det du var ute etter.

Min debut som nyhetsoppleser

Da var det gjort. Jeg har grua meg ei stund og hatt litt vondt i magen, men nå er altså debuten gjort. 10.03 i dag sa jeg “Her er nyhetene fra Hedmark” på lufta for første gang.

Lurer du på hvordan det gikk? Jeg skal legge ut ei lenke når jeg kommer hjem, slik at du kan høre hvordan det låt. Trykk på denne lenka, så finner du ut av det

Slik var min sinnstilstand: jeg var ganske rolig i alle morgentimene, helt fram til ca fem minutter før je skulle på lufta. Da begynte je å skjelve. Hva jeg enn gjorde hadde ikke kroppen lyst til å lyster, men på etvis fikk jeg den med meg inn i studio. Knut Sveen sto klar i tilfelle jeg skulle bryte sammen.

Så kom sekundet mitt, og jeg leste. Jeg leste, leste og leste, sendte snittet og var så rask at når jeg hadde sagt “Nyhegene fra Hedmark fikk du av Helle ThereseKongsrud”, hadde jeg fortsatt 17 sekunder å fylle…

Og det ble stille i Hedmark.

Men alle syntes jeg hadde gjort det bra, og man hører faktisk ikke at jeg er nervøs heller… Så da var det vel ikke så ille da… Etterpå satt jeg riktignok i en halv time ute å klare å gjøre særlig mye, siden kroppen min var pumpa full av adrenlin…

Men jeg overlevde de to neste sendingene også og nå gleder jeg meg litt til å begynne på nytt klokka 05.00 i mårra.

Jeg er forøvrig også en av de 7000 som i løpet av 41 sekunder klarte å sikre seg et startnummer i Birkebeinerrittet 2010 Har allerede begynt å grue meg litt :p

Moro i heimen

Etter at jeg fikk iPhonen min i hus, har vi fått flere hobbyer her i hjemmet. En av dem er denne: SketchBookX

Jeg lastet ned denne fine lille applikasjonen, som rett og slett er en tegneblokk. Så finner vi på et tema slik som «selvportrett», «bil», «ku», «Rubin» (Den søte, gode kattepusen i huset) eller andre morsomme ting.

Uansett. Forrige tegnesesjon hadde så bra utfall at jeg tenkte jeg skulle vise frem et par av resultatene… Mest for å vise frem hvor dårlige både jeg og den kjære er til å tegne…

Selvportrett: Kan vel ikke si at jeg ser noen slående likhet

Selvportrett: Dette ligner vel heller ikke egentlig...

Vinner av kategorien selvportrett: Begge var elendige. Uavgjort.

Rubin: Gjett om jeg lo meg skakk da A. så på meg og sa «ferdig»...

Rubin: Jeg skal gå med på at min ligner på Hitler...

Vinneren av kategorien «Rubin» ble meg…

…og jeg er flink til å skryte av det. Men det skal videre nevnes at i kategorien «frosk» ble jeg diska, fordi det var umulig å se hva det egentlig var jeg hadde tegnet. Fikk kanskje ikke meddelt den gode latteren vi delte her i huset, men jeg har gjort et tappert forsøk.

Mitt beste kjøp på lenge

Det er ei uke sia jeg kom hjem med min nye dings. Under en tur på Hamar fikk jeg spontant lyst til å kjøpe meg en popcornmaskin som plutselig sto foran meg. Etter et par oppfordrende ord fra min kjære, forsvant 200 kroner fra lommeboka mi og over i butikkens kassaapparat – de beste 200 kronene jeg har brukt på lenge.

Ble litt bekymra da jeg kom hjem, for den var så liten, men man skal som kjent ikke skue hunden på hårene, og da jeg satte den gang for første dagng, ja da var tilfredsstillelsen komplett… Bare se her:

Og jeg som var redd for at det skulle bli lite, det ble mer enn du får fra en micropop-pose, og det smakte enda bedre. Jeg er svært fornøyd!

#MusicMonday

Superfamily kom for noen uker siden med nytt album – «Gun’s tonight». For nesten like mange uker siden kjøpte jeg dette albumet, og har nå hørt så mye på det at jeg har tenkt å si noen ord om det.

Jeg ble veldig glad da jeg hørte den første singelen da den begynte å rullere på radio. «Let’s go dancing» lovet bra fram mot det som skulle komme. Så kom «The songs of the waek will die», og jeg mistet noe av overbevisningen. Synes det er en litt døv etterligning av tidligere hits.

Med disse to låtene i hodet kjøpte jeg «Gun’s tonight». Den første gangen jeg hørte gjennom plata var jeg usikker på hva jeg egentlig syntes, og en av de første tingene jeg tenkte var at den er veldig kort, bare ni låter.

Nå har jeg imidlertid gjort meg opp en god mening. Plata er fortsatt kort, men av ni låter er fire skitgode, to ganske gode, to litt intetsigende, og én j

The dive kan lett bli den nye favorittlåta mi!

eg rett og slett ikke er så begeistret for.

Men jeg har ikke tenkt å si noe om de jeg ikke liker så godt, her er de jeg elsker:

1) Den allerede nevnte «Let’s go dancing». God låt på linje med de beste på «Warzawa».

2) «The dive» har potensial til å bli den nye yndlingslåta mi. Herlig å høre Steven bruke stemmen på en litt annen måte. Deilig å høre på i litt kjølig høstvær.

3) «Commit self-portrait» er ei skitgod kjørelåt. Koooser meg

4) Til «Your new world» klarer jeg ikke la vær å synge. Godt jeg kjører mest alene.

Velkommen til Helles fårikålfest

Søndager på høsten er perfekte for Norges nasjonalrett, fårikål. Det er visst de som hørte på Nitimen for 20 år siden som avgjorde denne tittelen, noe jeg i grunn synes er helt geit. De fleste av oss har vel et forhold til lammekjøtt om høsten.

Så i går var det min tur til å imponere bak komfyren. Fårikål er egentlig ikke vanskelig å lagei det hele tatt, så bare gjør som jeg sier neste søndag, så er det plutselig du som imponerer.

Nam nam nam. Fårikål er Norges nasjonalrett

Her er ingrediensene jeg brukte for å mette seks mager:
3 kg lammekjøtt
3 kg hodekål
1 l. Vann
1 pose hel pepper
3 x litt salt

Slik gjør du:

1) Dra på butikken. Sørg for å kjøpe inn tilstrekkelig med lammekjøtt, kål og hel pepper. (i tillegg trenger du salt, poteter og tyttebærsyltetøy) Dette er kanskje den vanskeligste delen av oppskriften, siden det aldri er greit å vite hvor mye folk spiser. Husk at det er mye bein og fett på fårikålfett, så ikke vær gnien! (i går regnet jeg 500 g kjøtt pr pers, det passet godt til anledningen.)

Legg kjøtt og kål lagvis i en kjele

2) Når du kommer hjem med varene setter du først i gang med å kutte opp kålen i båter (kål koker overraskende mye bort, så bruk gjerne litt mer en du tror du trenger).

3) Dersom du føler for å dele lammekjøttet i mindre biter, deler du dette også.

4) Kok opp vannet, jeg bruker vannkoker.

5) Mens vannet koker opp legger du kjøtt og kål lagvis ned i en passe stor kjele. Begynn med kjøtt og jobb deg oppover. Mellom hvert lag strør du på litt salt og endel hel pepper.

Ikke hold tilbake på pepperet

6) Nå heller du det kokte vannet over kjøttet og kålen

. Sett gryta på ovnen og kok opp. La det så stå og godgjøre seg i alt fra 1 til 3 timer. Dette kan være litt vanskelig å planlegge, m

en maten er ferdig når kjøttet er mørt, og det er det når det løsner fra beinet.

7) I mellomtiden, mens fårikålen putrer, koker du poteter. Når disse er klare, er maten faktisk ferdig, med mindre du vil imponere litt ekstra. Da kan du nemlig lage ditt eget tyttebærsyltetøy. Det er ikke vanskelig det heller bland tyttebær med eplebiter og kok dette opp. Tilsett sukker etter ønske.

Dekk bordet og be gjestene sette seg. Spis. Nyt. Vær stolt av deg selv

Fornøyd lillesøster

Fornøyd kjæreste

Høstpyntet bord

Om hvorfor jeg liker Kongsvinger

I sommer laget Simen Sveen (@simensv) og jeg en sak i NRK Hedmark og Oppland om at Kongsvinger var en av få norske kommuner på Twitter. Engasjementet til kommunen har gjort at jeg har fulgt litt ekstra med på hva de har drevet med, og jeg fatter ikke at ikke flere ser potensialet i det Kongsvinger kommune har satt i gang.Nå kan jo ikke jeg si noe om resultatene av initiativet, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det bidrar positivt til folks inntrykk av kommunen.

Så hva er det Kongsvinger har gjort? Jo, for det første. Alle norske kommuner har en standardside.  www.kongsvinger.kommune.no er derimot ikke som mange andres standardsider. Siden har innhold. Jeg opplever ofte at kommunenes hjemmesider kun innholder utdaterte byråkratiske lenker, men Kongsvingers side lever.

Det er lett å se hva som er aktuellt i den OPPDATERTE kolonnen til høyre.

Det er oversiktlig og grei side som gir all den «vanlige» kommuneinformasjonen, og den dagen jeg skal begynne å bryne meg på kommunalt byråkrati vet jeg at jeg ville satt pris på om alt var så praktisk og oversiktlig som i Kongsvinger.

Det er knyttet flere blogger til kommunens hjemmesider. En god måte å utnytte sidenes potensiale på.

Men selv om alt dette er fine greier så er det som inspirerer meg mest dette: Kongsvinger kommune ser ut til å ha forstått at nettsidene er til for å nå ut til kommunens befolkning. De har fattet potensialet i det å være interaktive. Det er for eksempel flere blogger knyttet til siden. Ordfører Arve Bones har en egen blogg der han oppdaterer med jevne mellomrom; det er gitt plass til barn og unges kulturarena; Det er laget en egen etablererblogg for å hjelpe i gang dem som ønsker å starte for seg selv, og det er dagsbloggen. Dag Arnesen har tatt med seg familien og flyttet fra Oslo og tilbake til Kongsvinger, gjennom bloggen sin skal han få andre til å følge i sine fotspor. Der kan man både lese om små hyggelige historier fra Kongsvinger og omegn og om mer aktuelle begivenheter.

Kongsvinger er tilstede på flere sosialemedier og gjør det enkelt for sine innbyggere å stille spørsmål.

Så har du altså det nye fenomenet sosiale medier da. Som Kongsvinger en en av svært få kommuner til å benytte. og jeg fatter fortsatt ikke hvorfor ikke fler ser potensialet. Hadde jo vært spennende hvis noen av personene bak @kongsvinger kunne fortelle meg om de ser noen resultater av satsingen.

Jeg synes også at «spør Mia» ser ut som en spennende tjeneste. Hvis det er noe du lurer på kan du spørre Mia 24/7 og få svar.

Det som kanskje overrasker meg mest med det hele er at det er Kongsvinger som er ledende i denne utviklingen. Ikke ett stygt ord om Kongsvinger, men Hamar, Lillehammer og Gjøvik krangler hele tiden om hvem av de tre som skal være «innlandshovedstaden», men ingen av de tre virker å være interessert i å rekruttere innbyggere eller komme befolkningen i møte på den måten Kongsvinger har gjort.

I Hamar er sentrum snart tomt. Alt for mye av det som en gang var der har forsvunnet til Maxi, kjøpesenteret utenfor sentrum. Joda, det er fortsatt igjen noen butikker i gågata, men det er ikke LIV der. Nesten ingen kaféer, ingenting som innbyr til uteliv. Det er liksom ingen mentalitet for det i Hamar. Noen satser, og jeg er stolt av de som holder ut.

Når jeg går gjennom gatene i Lillehammer får jeg følelsen av OL. En 15 år gammel nostalgi. En gang ble det satt rekorder her og OL-presidenten sa at det var de beste olympiske lekene NOEN SINNE. Og derfor ser ikke Lillehammer verdien i fornyelse. Det fungerte for 15 år siden, så da fungerer det vel nå. Lite, hyggelig, intimt og nostalgisk. En gammel OL-by. Men det skal Lillehammer ha – Det er liv i gatene. Så kanskje de har rett, kanskje det funker.

Når det kommer til Gjøvik vil jeg bare si en eneste ting. CC-Gjøvik. Innlandets største kjøpesenter.

Kanskje, hvis fler tok lignende initiativ som Kongsvinger, og atpåtil gikk sammen om den, så kunne Innlandet bli den levende regionen den har potensiale til å være – på grunn av og til tross for sine store avstander og landlige beliggenhet. (vil bare understreke at det selvfølgelig gjelder alle kommuner, ikke bare byene rundt Mjøsa, men av praktiske årsaker var det dem jeg valgte å dra frem).

I tillegg vil jeg bare få sagt at jeg bor på Nes, midt mellom Mjøsbyene og egentlig burde ha et tettere forhold til alle de tre byene enn jeg har til Kongsvinger. Med andre ord er det ikke en gang patriotisme inne i bildet, bare et øyeblikks realisme.

Om å være syk

Det hele begynte natt til lørdag. Den kjæreste er på besøk hos vennene sine i Trondheim og jeg benyttet derfor anledningen til å ha en aldri så lite n tacoaften så Hamar vest, den egentlige solkysten. Da natten hadde lagt seg over verden fikk jeg voldsomme smerter i magen og fikk slett ikke sove noe særlig. Klokka 09.00 var jeg allikevel på plass så jobb, som den tapre soldaten jeg en gang er. Der satt jeg, med feber, uten å ha sovet og uten å beskrive symptomene for billedlig kan jeg vel si at ingenting av det jeg har spist siden fredag lenger er inni meg.

Da jeg kom hjem fra litt etter 17.00 i går har jeg derfor vært å finne under dyna. I går sov jeg stort sett bort hele kvelden, mens jeg er litt bedre i dag, feberen er i alle fall borte.

Noen ganger kan det være litt hyggelig å være syk, men nå når jeg er helt alene er det egentlig litt kjedelig. Heldigvis har jeg den splitter nye iPhonen til å underholde

meg. Har lastet ned noen applications, blant dem WordPress, som jeg leker meg med.

Jeg har også lastet ned Worms til iPhonen. Prøvde å spille litt, men føltemeg litt klønete så får prøve igjen senere. Worms er jo tross alt et av tidenes spill

Samtidig som jeg ligger her og synes synd på meg sjøl passer jeg på å høre på litt god musikk. Akkurat nå er det Grant Lee Philips som fyller rommet med lyd. Låta Mobilize er ei alle bør høre litt på!

Når man er syk er det best å gjemme seg under dyna…

Deilige, deilige fredagskveld

Sitter her og skriver litt. Det er sent fredag kveld, snart tidlig lørdag morgen. Ut fra Tivolien strømmer lyden av The Moving Oos – Romancer. Jeg koser meg.

Bilde fra UTawards 2007 (02.02.08) foto: Helle Therese Kongsrud

Det er akkurat som om melodien understreker sinnsstemningen min akkurat nå. I alle fall slik jeg tolker tonene i hodet mitt. Rolig samtidig som den er heftig og gira. Gitarsoloen er i tillegg utrolig deilig – nesten så jeg vil kalle den sexy. Får lyst til å ligge å døse når jeg hører på låta. Sveve av sted og la verden fare.

Og slik føler jeg meg nå. Sliten, lykkelig og med lyst til å sveve.

Hvorfor? Fordi denne kvelden er avslutningen på en utrolig deilig dag. Sto opp tidlig og dro til frisøren. Frisørsalongenen er i seg selv et deilig sted. Jeg elsker at noen duller med håret mitt.Et besøk for frisøren er egentlig bare en porsjon selvdyrkelse, og det føler jeg at jeg har fortjent. Krøllene ser dessuten bedre ut enn noen gang nå

På vei hjem ringte sjefen og lurte på om jeg kunne jobbe i to dager neste uke. Jeg ble overlykkelig og svarte «ja» med en gang.

Etter en liten tur hjemom, med litt rydding og retting av språkkompendiet, som jeg nå har sendt over for siste gang, og som nå er klart for bruk, dro jeg til Hamar igjen. Jeg møtte @simensv på Espern og spilte squash i en time. Lenge siden sist, så det var veldig gøy. Ble pokker så sliten, for bygutten er litt av en snik når det kommer til squashing

Handla på vei hjem, men vel hjemme var middagen allerede klar. Den kjæreste og jeg spiste spaghetti, drakk rødvin og koste oss litt på sofaen.

Og her sitter jeg altså, Tivolien spiller Foo Fighters nå. Miracle. Jeg døser mellom hver bokstav og innser at jeg snart må ta de tre skrittene bort til senga. Men jeg vil nyte kvelden litt til… Bare litt.