Joda, je sitter og skriver. Det går som det suuuuser. Om seks dager må jeg så og si væra ferdig med prosjektoppgava mi og begynner å innsjå at je har mye å gjør.
Sia Andreas sitter og gjør andre ting, har jeg isolert meg med ørepropper og iTunes og det er det jeg vil fortelle litt mer om nå. Plutselig kom nemlig den sørgeligste sangen je veit om strømmende inn i mine ører. Det er en sang om en fyr som har fått hele verden i mot seg. Han har rett og slett ikke noe igjen å leve for på sitt nåværende hjemsted, derfor ønsker han seg hjem til barndomshjemmet.
På tide å røpe hvilken sang det er. Vazelina bilopphøggers – Feil sie ta Mjøsa.
Hahahaha, kan den være så trist da, tenker du sikkert nå. Men ja, den er det. Se her eller les teksten under:
Je sitt mæ klompen i hæsjen
Je har kjint’n der før,
Nå vil je hemmat tæll Toten
Ætter ti år som Brummunddøl
Je sitt her aleine
Tom førr elskovsrus
Feil sie ta Mjøsa, i buss.
Je var gift mæ ei jinte
Mæ gard på fæmhundre mål
Vi hadde kønn og pottet
Men dæ kom uår og pottet-ål
Nå reise je hemmat
Gar’n gikk konkurs
Feil sie ta Mjøsa, i buss.
Vi fækk behølde ei kvige
Ætter auksjon i fjor
Men kua sturte på båsen
Hu hadde eti forderve fôr
Den vart hente som nødslakt
Ta’n Aksel Lønom fra dar’n
Men kar’n tok og mæ seg dama
Slakter’n var slik en staslig kar
Nå sitt je åleine
Sug på vassen snus
Feil sie ta Møsa, i buss.
Je sitt her aleine
Tom førr elskovsrus
Feil sie ta Mjøsa, i buss.
Det er det jeg kaller melankoli. Jeg blir helt lei meg hver gong je hører strofa Vi fækk behølde ei kvige, ætter auksjon i fjor. Men kua sturte på båsen, hu hadde eti forderve fôr. Og når kjærringa stikker av med slakter’n, da skjønner je at fyren ønsker seg hemmat tæll Toten. Og som alle veit: Det er det samma å henn je er i væla, bære je ser Mjøsa. Gleder meg til sommer på Næs!
Det var egentlig bare det je ville ha sagt for nå. Tilbake til arbeidet. 
