Jeg har fortsatt tre dager til rådighet når det komer til hjemmeeksamen. Jeg kunne velge mellom “den norske skolen” og “ungdom og røyking”. Jeg har altså valgt den norske skolen.
Norge har jo fram til nå kommet ganske dårlig ut i PISA undersøkelsen, hvorfor? Vi er jo tross alt et av verdens beste land å bo i…
Jeg er spesielt interessert i hva forskjellige grupperinger mener at skal til for å få en en bedre og fremtidsrettet skole, for alle skoleelever i Norge? Drar vi alle for mye under én kam Skjærer vi alle under èn kam i for stor grad, er mer differansiering svaret? Blir vi målt for lite mot hverandre, er å innføre karaktersetting allerede på barneskolen svaret? Er det økt fokus på disiplin som skal til?
Jeg trenger innspill fra så mange kanter som mulig, så sleng inn en kommentar og si din mening! 
Jeg synes folk burde gå mindre på skole. Folk ender ofte opp med studielån og dårlig lever, pluss tapt inntekt i 3 år ++. Altså dårlig butikk.
Mitt tips; ta en research-samtale med en av norges mest anerkjente ped.professorer: Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. En meget poengtert mann. Han sier bl.a at hovedårsaken til at Norge kommer så dårlig ut på PISA og andre internajsonale sammenligningsundersøkelser er at norsk skole er for lite flink til å oppdage og gi et godt tilbud til de aller svakeste elevene. Vi har linke mange veldig flinke, og like mange middels flinke elever som Finland f.eks —- men i Norge er de svakeste elevene mye svakere enn i Finland. Tilpassa opplæring kalles dette – og det skorter det på. Eller mer differansiert om du vil. Dessuten sier dne samme Nordahl at læreren må være leder i klasserommet; altså disiplin! torunn. lykke til!!
Ja, stemmer… Det var han som var med i Østnytt-magasinet forrige uke det? Takk Torunn!
Kanskje hvis man belønner god insats litt bedre, så ville elevene føle at skole blir morsomere. Man ville da kanskje få bedre resultater?
Tenker da spesielt på barneskole/kanskje ungdumsskolenivå…
Økt interesse for skole (evt. læring) i de tidligere år vil antageligvis føre til at det ikke blir like tungt for så mange med skole.
Disiplin, som nevnt tidligere kan være en fin ting, men man bør da fokusere på selvdisiplin, ikke kjefting og irettesettelse.
Faren hvis læreren blir for stor autoritet blir jo da også at man trolig får rebeller som vil bryte ut, og problemer på det viset…
Eg trur man burde ha eit større fokus frå starten på skulen som ein stad man skal kunne både lære og meistre. Man burde ikkje være redd for å sette ein høg standard tidleg i barneskulen, som forventar at elevane følger med, teier still, men ikkje minst får anledning til å stille spørsmål.
Mi erfaring er at svært mange unge idag har eit dårleg forhold til skulen frå tidleg alder. Eg trur at denne oppfattninga av skulen stammar frå for lave krav til elevane sine arbeidsvanar og manglande oppfølging av den enkelte. Gjerne av frykt for å “skillje ut” dei flinke/mindre flinke elevane blir undervisninga homogenisert slik at ingen skal risikere å bli sett på som flink eller mindre flink. Men kven beskyttar eigentleg denne praksisen, hadde det ikkje heller vært betre om både det å være flink og mindre flink blei sett på som normalt og akseptert. Trur ikkje mobbestatestikken hadde fått ei negativ utvikling dersom det plutseleg ikkje var uhørt at nokon skulle være dårleg i matte.
Lærarar i barneskulen bør forstå at for å skape entusiasme hos sjølv unge barn må barna føle at dei blir tekne på alvor. Dei som slit bør få nødvendig oppfølging og dei som meistrar undervisninga burde få større utfordringar.
Det er dessverre slik at det er underbemanning i skulevesenet, noko som gjær det vanskeligare å tilpasse undervisninga. Dagens klassemodell, der tida til ein lærar blir spreidt ut over kanskje 30 elevar på 45 minutter kan ikkje skape eit spesialisert tilbod til dei som treng det. Lærarlønna idag er ei skam, kanskje er det som skal til for å skape eit beitre skulevesen rett og slett å høyre på lærarane når dei krever høgre lønn? Ja, dersom lærar att blir eit høgstatus-yrke ser eg føre meg at skulen blir ein betre plass å være, og lære, for alle saman.
-Kim
Først vil jeg bare få påpeke at det heter “Å skjære alle over én kam”. Skal du bli journalist er det viktig internalisere slike standarduttrykk, slik at skjøre norsklærere som meg ikke får hetta(for framtida må jeg også få si at det ikke heter “ståa”, men “stoda”, et uttrykk journalister ofte feilskriver).
Til saken:
Jeg tror et av de største problemene med skolen i Norge(og enda mer i andre land), er at skolen oppleves av elevene som en isolert institusjon som har lite å gjøre med “den virkelige verden”. Klasserommet, karakterene, den muntlige aktiviteten, alt tilhører et sett med regler som ikke finnes naturlig i andre deler av livene deres. Læringsplakaten(http://www.skolenettet.no/templates/Page.aspx?id=10748&epslanguage=NO), et sentralt dokument i lærerutdanninga etter Kunnskapsløftet, understreker i sitt siste punkt viktigheten av nærsamfunnet i opplæringa. Jeg tror at å relatere det som skjer og læres i klasserommet med fysiske og konkrete opplevelser utenfor skolen er blant noe av det viktigste en lærer kan gjøre for å “forsvare” faget og stoffet sitt. Man må vise at ting har sin funksjon, enten det er brøkregning eller leseferdigheter. Man har allerede oppretta et fag som fokuserer på yrkesvalg som elevene følger alle årene på ungdomsskolen. Hvis dette organiseres riktig, kan man tidligere fange opp interessen og styrkene til de ulike elevene, og det framtidige valget deres av yrke vil bli basert på mer enn et tilfeldig innfall. Dette vil staten tjene på ved at færre avbryter den videregående utdannelsen sin.
- Maja
Jeg må bare spesifisere at jeg ikke er for å avskaffe klasserom og karakterer, men at det er relasjonen til disse elementene og omverdenen som må endres.
Tusen takk for gode innspill. De kommer godt med.